Du rettet deg opp, så meg inn i øynene og sa:

FØLG MEG PÅ FACEBOOK!

 

 

Skjønhaug 
8. januar 1992

Kjære Håvard...

I dag har jeg driitmye å fortelle deg! Du var på skolen igjen i dag og da slo hjertet mitt 1000 skritt raskere! Jeg fikk dessverre ikke sagt hei til deg, men det som du sa etter skolen varmet hjertet mitt mer enn noe annet!
Jeg ropte ut til Silje i dag at hun hadde å bli med meg ned til Jan i dag, for jeg skulle kjøpe sløyfer. Da vi gikk innom fatter`n som avtalt hadde han allerede gjort det han skulle, og til alt hell slapp jeg å jobbe! Da vi kom ut, Silje og jeg, så vi deg og nevøen din, Kris Robert, gå inn på Næss. Jeg sa til Silje at hun måtte gå saktere, for da fikk jeg sett deg, men da sa hun at da kom jo dere før oss, og det ville bli flaut. Så vi nesten løp ned til Jan.
Der satt Stian, Oddleif og Jan, og Oddleif spurte om vi hadde spurta ned for å få treffe Håvard, men jeg sa, som sant var, at jeg skulle kjøpe noe.

Da jeg sto og venta på at Jan skulle bli ferdig med å måle opp sløyfene kom du, og Jan holdt meg med blikket og "fortalte med øynene" at Håvard hadde kommet. Etter en stund kom Kris Robert, som hadde tatt en tur ut, at bussen kom, og at dere skulle dra. Da dere hadde gått ut ble jeg ferdig med å betale og vi gikk ut.

Der hadde du bare fått løfta opp ranselen, så du tok bagen din og rettet deg opp, så meg inn i øynene og sa: Tusen takk for gaven! Jeg svarte: eh... vær så god, og vi gikk til hver vår kant. Jeg var stum helt til vi kom til stasjonen og Silje sa: Jøss, endelig klarte noen å gjøre deg stum også! Sannelig om du klarte det og!

 


ILL: Edizioni PLAY PRESS, Roma, Farge: Mona Korsell Bønke
 

Før på skoledagen hadde Tanja prøvd å overtale deg til å gå på ballet i to friminutt, men i det første svarte du bare svevende -Neeeeeei... og i det andre spurte du om det var pga meg. Tanja sa jo at det ikke var det, men du skjønte det vel! Du svarte i hvert fall at du kom, hvis du ikke var for syk da! Noe jeg ikke håper!

Er du interessert eller? Gud, jeg håper det!!!

Jeg var med Silje + foreldre og besøkte Bente på sykehuset i dag også. Der møtte vi Tine, Madde og Lorna, som besøkte Gina. (Det var blindtarmen) Tine og Madde hadde spurt om du var sammen meg, og du hadde svart -Nei. Ikke så rart når vi ikke er det! (Forhåpentligvis snart!) Bente lå på enerom stakkar. Hun gråt da vi gikk, for moren glemte veska si og når vi, Silje og jeg, henta`n, gråt hun. Stakkar! Vi; Silje, Nora, kanskje Madelene og meg, skal dit i morgen. 

Jeg elsker deg! 
Høyt, høyt!

Klem, Mona

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona Korsell Bønke

Mona Korsell Bønke

39, Oslo

Dette kommer til å bli sånn passe deilig pinlig! I nåtiden er jeg en 39 år gammel mamma til verdens beste "Frøken Darius" og samboer til dansken, som er bonusfar til 6-åringen. En moderne familie med andre ord. Ikke noe spesielt med det, vi er sånn passe jugete og rosa på Facebook, ispedd en god dose selvironi og "stygge sannheter" som så mange andre. Men det er ikke det vi skal snakke om her! La meg ta deg med tilbake til den gang jeg var en guttegæærn tenåring med hormoner som kunne fått en hardbarka sjømann til å gå planken. Hold på hatten og stålsett deg for de kommende grimaser som fjeset ditt ufrivillig vil utsette deg for, dette er rått og usensurert. Velkommen inn i hodet til en veldig forelska tolvåring. En EKSTREMT forelska tenåring. Som til tider dykker ned i de mørkeste avkrokene av sinnet og føler som om alle nervetrådene lå utenpå. Som nok aldri trodde hun skulle dele disse tankene med noen. Så feil kan man ta! Klem fra Mona

Følg meg! Follow My VisioListMy VisioList

Kategorier

Arkiv

hits