Kjære Mona 15 år!

 

Skjønhaug
9. mars 1992

Kjære Håvard...

I dag hadde jeg god utsikt!

Jeg og Tina vant ikke no Islandstur uheldigvis.

Vi fikk vite hvilke tegninger som kommer med på utstillinga, og alle mine 3 selvportretter kom med! Som jeg frykta.

Jeg har akkurat nå funnet ut at jeg skal slanke meg. Og begynne å ha gym. Tror jeg. Vel, see ya!

Jeg elsker deg!

Klem, Mona B

 


 

Oslo,
21. juni 2016

 

Kjære Mona 15 år!

Nok en dag i ditt kjærlighetshungrige liv er over, og du har skrevet notater for ettertiden. Dette behovet for å dokumentere alt som skjedde, dog på et minimalistisk nivå, har du tatt med deg over i voksenlivet, men i dag heter det Facebook, og det går mest i bilder. Jeg vet at du tenkte at disse tankene var dine og bare dine for evig og alltid, men så var vel perspektivet også litt snevert, og for evig og alltid var en horisont du ikke ante omfanget av. 

Jeg kan bare anta (med en viss sikkerhet) at "den gode utsikten" du refererer til ikke var den fine utsikten du hadde fra rommet ditt i "Portveien 2", men inneholdt et par brune brønner du følte du drukna i (hvis du i det hele tatt turte å kikke i riktig retning), og en manke av brunt hår som flommet nedover brede skuldre på en gutt som laget sommerfugler i magen din med sin bare eksistens. Jeg tror du skal takke gudene for at Facebook kom mange år etter at flammen din var slukket! Det kunne blitt stygt. Det kunne blitt stalking. Men det verste du gjorde den gang var å gi din utkårede cheesy julegaver og sende bursdagskort som sikkert satte rødmen i sving i en tøff tenårings kinn.

Du kasta deg tidlig ut i konkurranser og deltok i det meste der du kunne vinne gull og grønne skoger. Det gjør du fremdeles, og btw venter du fortsatt på den store premien! Ønsket om å reise til Island oppsto ganske sikkert gjennom ditt "vennskap" med Margit Sandemos bøker, og selv om du fortsatt har lyst til å reise dit har kanskje motivasjonen endret seg noe. Eller nei, forresten, du er fortsatt nysgjerrig på det alternative i livet!

Du tegner og maler fortsatt da, og øver deg på ikke å kokettere når du får komplimenter for det du gjør. Tenk at man starter å lyve for seg selv - i dagboka si der alt skal være lov å si - som 15-åring! Hvorfor kunne man ikke tillate seg å uttrykke den enorme gleden og tilfredsstillelsen det var å få lov til å vise frem det man var god på? "Som jeg frykta". Frykten for ikke å synes var større - og du jobber fortsatt med det!

Kunne jeg gått tilbake til 1992 og fillerista deg, så skulle jeg tatt meg bryet med tidsreisen. Det var jo ingenting å slanke vekk på en tenåringskropp i endring, men selv om presset den gang i den lille fine bygda du vokste opp i slett ikke kan sammenliknes med dagens press, så var det altså noe som ga deg ideen om at slanking var veien å gå. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at du har blitt klokere med årene på den fronten, men det ville nok være å ta i! Men nå sitter du i allfall på mer kunnskap og evner å le litt av det hele. Og du burde ha deltatt i gymmen! 

Så til slutt, de tre viktige ordene du ytret til en fiktiv karakter i så lang tid... Jeg elsker deg! Store ord. Men, jeg skal ikke ta de fra deg. For jeg tror faktisk at du med hele ditt hjerte elsket illusjonen om personen du trodde du kjente ut og inn. I dag vet du at følelsene kommer sterkest når du tenker på datteren din. Og kjæresten da! Ja, for tro det eller ei, du finner faktisk noen som ser deg for den du er, som liker deg best uten sminke og som ser rett gjennom fasaden. Så hold ut! Og for all del, jeg gleder meg til å hjelpe deg frem i rampelyset, selv om det er 24 år senere! 


Klem fra Mona

 

 



 

 

 

2 kommentarer

Evelyn K. Bønke

16.07.2016 kl.22:51

Godt,ærlig og morsomt skrevet :) Mamma må innom å titte av og til :P :) <3

Mona Korsell Bønke

18.07.2016 kl.18:11

Takk mamma! <3

Skriv en ny kommentar

Mona Korsell Bønke

Mona Korsell Bønke

39, Oslo

Cara Commentarius betyr noe så enkelt som Kjære Dagbok. På Latin. Jada. Neidaså. Dette kommer til å bli sånn passe deilig pinlig! I nåtiden er jeg en 39 år gammel mamma til verdens beste "Frøken Darius" og samboer til dansken, som er bonusfar til 6-åringen. En moderne familie med andre ord. Ikke noe spesielt med det, vi er sånn passe jugete og rosa på Facebook, ispedd en god dose selvironi og "stygge sannheter" som så mange andre. Men det er ikke det vi skal snakke om her! La meg ta deg med tilbake til den gang jeg var en guttegæærn tenåring med hormoner som kunne fått en hardbarka sjømann til å gå planken. Hold på hatten og stålsett deg for de kommende grimaser som fjeset ditt ufrivillig vil utsette deg for, dette er rått og usensurert. Velkommen inn i hodet til en veldig forelska tolvåring. En EKSTREMT forelska tenåring. Som til tider dykker ned i de mørkeste avkrokene av sinnet og føler som om alle nervetrådene lå utenpå. Som nok aldri trodde hun skulle dele disse tankene med noen. Så feil kan man ta! Klem fra Mona

Følg meg! Follow My VisioListMy VisioList

Kategorier

Arkiv

hits