You give love a bad name! 👩‍❤️‍👩 👨‍❤️‍👨

 

 

Skjønhaug
16. mars 2016


Kjære Håvard...

I dag så jeg deg igjen - Gudskjelov! Hadde flott utsikt i flere friminutt. 
Bente Margrete fikk visst sjokk i dag, for du snakka så hu hørte det, og du smilte. Kan du ikke fortsette å smile til meg! Jeg blir så glad når du smiler og hilser.

I dag glemte vi Ina, og jeg gikk glipp av deg. Jeg så bare et glimt.

Så "Jake & the Fatman"! Spennende eller hva?

 


Top Notch underholdning!
 

Hørte nettopp "Shot through the heart" med Bon Jovi, og det er akkurat det jeg er: Shot through the heart, and you`re to blame!
Eh... sangen heter "You give love a bad name"! 

 



Jeg elsker deg!

Klem, Mona


 





 

Oslo 25. juni 2016

Kjære dagbok...

Jeg skulle ønske at uansett hvem man elsket her i verden, om man var en jente som elsket en jente, eller en gutt som elsket en gutt, eller en jente som elsket en gutt eller alle de andre mulighetene som finnes blant oss mennesker, så ble kjærligheten sett på som en fantastisk gave. Jeg skulle ønske at man ikke hadde behov for å bestemme for andre hva som er rett eller galt, bare fordi de andre velger annerledes enn deg selv. Så lenge man ikke skader andre mennesker, så kan jeg ikke fatte eller begripe at det skal ha noe å si hvem man faller for - i vårt opplyste samfunn i 2016! 
I dag feirer man Pride i Oslos gater - og hadde jeg vært frisk skulle jeg danset i gatene sammen med de alle! For størst av alt er kjærligheten! 

Men i kommentarfeltene i mange av dagens artikler som omhandler nettopp Pride, finner man menneskets mørkeste sinn og fordommer som lever i beste velgående. Det er skremmende lesning, og det gjør meg ille til mote og tung til sinns. Ja, folk er forskjellige, og man har lov til å ha sine meninger, men hva bunner disse skremmende meningene i, lurer jeg på?

Uvitenhet. Redsel. Frykt.

Det kan jo ikke være noe annet? 
Hvis du har kjent et menneske i hele ditt liv, er glad i personen, delt gleder og sorger med vedkommende og kanskje ansett vedkommende som din beste venn - og plutselig får vite at han/hun er homofil/lesbisk/transperson - ville det endret synet ditt på vedkommende? Ville kjærligheten til det mennesket bli borte? Hvordan kan det være mulig? Det har jo ingenting med personligheten til vedkommende å gjøre! Det eneste det påvirker er hvem han/hun ville tatt med seg i neste middagsselskap! Dessverre er det jo en realitet at selv foreldre snur ryggen til sitt eget kjøtt og blod, så jeg vet at det skjer. Jeg er bare ikke i stand til å forstå det. I disse avkrokene av menneskesinnet er det ikke kjærligheten som seirer. Her er frykten for det ukjente fyrste. 

Jeg skulle ønske vi i 2016 ikke hadde behov for en egen Pride parade. Men disse kommentartrollene viser at det trenger vi i aller høyeste grad. Ikke før vi klarer å vise disse menneskene at kjærligheten mellom to likekjønnede mennesker er like ren og sterk som kjærligheten mellom mann og kvinne, kan vi slutte å feire Pride. Drømmen må jo være at man kan ha en egen dag der vi feirer LOVE. Uansett kjønn. 

Fy til de trollene som ikke har kommet lenger i utviklingen. YOU GIVE LOVE A BAD NAME!


Klem fra Mona

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona Korsell Bønke

Mona Korsell Bønke

39, Oslo

Cara Commentarius betyr noe så enkelt som Kjære Dagbok. På Latin. Jada. Neidaså. Dette kommer til å bli sånn passe deilig pinlig! I nåtiden er jeg en 39 år gammel mamma til verdens beste "Frøken Darius" og samboer til dansken, som er bonusfar til 6-åringen. En moderne familie med andre ord. Ikke noe spesielt med det, vi er sånn passe jugete og rosa på Facebook, ispedd en god dose selvironi og "stygge sannheter" som så mange andre. Men det er ikke det vi skal snakke om her! La meg ta deg med tilbake til den gang jeg var en guttegæærn tenåring med hormoner som kunne fått en hardbarka sjømann til å gå planken. Hold på hatten og stålsett deg for de kommende grimaser som fjeset ditt ufrivillig vil utsette deg for, dette er rått og usensurert. Velkommen inn i hodet til en veldig forelska tolvåring. En EKSTREMT forelska tenåring. Som til tider dykker ned i de mørkeste avkrokene av sinnet og føler som om alle nervetrådene lå utenpå. Som nok aldri trodde hun skulle dele disse tankene med noen. Så feil kan man ta! Klem fra Mona

Følg meg! Follow My VisioListMy VisioList

Kategorier

Arkiv

hits