Karusellen tar en 360´!

 

 

Skjønhaug
27. august 1992


Kjære Håvard...

I dag har vært den absolutte verste dagen i mitt liv. Jeg spurte nemlig mamma om hun var glad i pappa. Svaret var: Nei!
Både jeg og Morgan gråt, og jeg tenkte på marerittet mitt med en gang. Huff. Som jeg gråt.

Mamma kom og forklarte senere at hun bare var irritabel og lei, og at hun ikke skulle skilles.
Og at hu var glad i meg. Da letta det litt i hjertet mitt. 

Jeg hilste på og småprata med Gilbert og Tobias i dag. Jeg er nok forelska i Gilbert.
Håper han er glad i meg, og jeg håper at det var han som slo opp med Catrine. Det virka i alle fall slik.

Men for det: Jeg er glad i deg. 

Jeg elsker Gilbert!

Klem, Mona

 


 

 

 

Skjønhaug
28. august 1992


Kjære Håvard...

I dag var skolen usedvanlig kjedelig. Og det har forresten hele dagen min vært for jeg har ikke engang fått et glimt av noen av dere.

Heller ikke fikk jeg dratt på Momarkedet idag pga den teite håndballen.

Men i morgen skal jeg. Er meninga i alle fall. 

Jeg elsker Gabriel!

Jeg er glad i deg (og Tobias)!

Klem Mona

 


 

 

 

Skjønhaug
29. august 1992


Kjære elskede deilige nydelige Håvard...

I dag er jeg så glad! Jeg har vært på Momarken i dag, og der var du óg!!

Gilbert er sammen med ei annen fra Mysen, og da jeg så dem kline blei jeg glad, for da er jeg over ham. Hærlig!

Jeg så deg flere ganger i dag og jeg tok deg i å se i min retning flere ganger. Om det var meg eller no`n andre vet jeg ikke, men i alle fall så du i min retning. 

Jeg møtte Ina & co også, og Håvard A i klassen din sa at han skulle hilse deg fra meg, men det ville jeg ikke. Han sa at han skulle få deg til å tegne meg. Da sa jeg:
-Skal`n tegne en bolle med øyer, nese og munn da eller?? 
-En karikatur da, sa Håvard A. 
-Nei, virkelighetstegning sa jeg. 

Jeg sa til Ina at ho skulle be Håvard A om å ikke gjøre det, men det kunne hende han gjordet det for det!

Så, i dag kom jeg og Silje litt bort fra hverandre, og da sa Silje til deg:
- Hvis du ser Mona, så si at jeg leiter etter ho.
- Ja, svarte du.

Og du gjorde det!

Først når jeg så deg sa jeg:
- Hei!
- Hei!, svarte du. Og så sa du:
- Silje leiter etter deg. Du "stoppa" liksom Jan for å si det.

Jeg ble så forfjamset over at du sa noe til meg at jeg bare sa "Javel" eller "Åja" og gikk. Men jeg så deg etter det. Helt til dere dro så jeg deg. Jeg så til og med bilen når dere reiste! Vinka gjorde jeg òg!

Jeg ELSKER ELSKER ELSKER deg!

Klem, Mona

 

PS. Så dama til Oddleif i går. Dem klina! Komisk! DS.

 

 


 

 

Skjønhaug
30. august 1992

Kjære Håvard...

I dag har jeg vært hjemme inne hele dagen. Jeg er ganske sur på Silje, for hu ringte meg... fra Momarkedet!

Hu sa hu ikke skulle dit, men dem hadde hatt det så travelt da dem var hjemom fra håndballen, at dem "glemte" meg, og da hu kom på det ringte`a ganske elegant og spurte om jeg kom meg nedover. Men pappa var ikke hjemme og Hedda og dem hadde dratt, så jeg måtte bli hjemme!

Håper du savna meg hvis du var der! Men det gjorde du vel antagelig ikke. Savna meg mener jeg!

Jeg savner deg.. Jeg elsker deg!

Klem, Mona

 

 

 

Følg surpompen på Facebook!

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona Korsell Bønke

Mona Korsell Bønke

39, Oslo

Cara Commentarius betyr noe så enkelt som Kjære Dagbok. På Latin. Jada. Neidaså. Dette kommer til å bli sånn passe deilig pinlig! I nåtiden er jeg en 39 år gammel mamma til verdens beste "Frøken Darius" og samboer til dansken, som er bonusfar til 6-åringen. En moderne familie med andre ord. Ikke noe spesielt med det, vi er sånn passe jugete og rosa på Facebook, ispedd en god dose selvironi og "stygge sannheter" som så mange andre. Men det er ikke det vi skal snakke om her! La meg ta deg med tilbake til den gang jeg var en guttegæærn tenåring med hormoner som kunne fått en hardbarka sjømann til å gå planken. Hold på hatten og stålsett deg for de kommende grimaser som fjeset ditt ufrivillig vil utsette deg for, dette er rått og usensurert. Velkommen inn i hodet til en veldig forelska tolvåring. En EKSTREMT forelska tenåring. Som til tider dykker ned i de mørkeste avkrokene av sinnet og føler som om alle nervetrådene lå utenpå. Som nok aldri trodde hun skulle dele disse tankene med noen. Så feil kan man ta! Klem fra Mona

Følg meg! Follow My VisioListMy VisioList

Kategorier

Arkiv

hits