Tomsete lykkerus, faktisk!

 

 

 

Skjønhaug
23. oktober 1992


Kjære Håvard...

I dag er jeg i en tomsete lykkerus.

Dagen begynte bra med at jeg så Gilbert på bussholdeplassen. Dagen gikk, og da jeg kom på klubben var han der allerede... Etter en stund gikk jeg inn på kjøkkenet og satt meg der ved siden av han. Vi prata sammen så lett som ingenting. Vi spilte mye fotballspill mot hverandre idag. Han ble faktisk oppe i steden for å bli med Tobias. Jeg så at han så på meg, flere ganger. Så nærmet slutten på klubben seg, og jeg satt meg, eller stilte meg ved Gilbert for å prate med han. Og han blei sittende en god stund óg.

Jeg fortalte at jeg visste om hva som hadde skjedd hos Linus med han og Eygunn. Han virka en smule brydd. Eygunn hadde tross alt befølt ham opp over lårene og tatt tak i....bjelleklangen hans? Samma det, jeg elsker`n for det jeg. 
Jeg viste`n bildene som jeg tok på karnevalet, og han og Tobias fikk hvert sitt bilde av: Fire små bananer. De skal forresten skifte navn. "Suicide" er det beste synes jeg.

Når vi gikk sto han ved mopeden til Tobias, for han skulle være med Tobias hjem. Det spurte Tobias om inne, om Gil skulle være med`n hjem, og da sa jeg: 
-Nei, Tobias, det orker jeg ikke, det får vi gjøre en annen gang. 
-Ja, ja, du er vel utkjørt nå, sa Tobias.
-Ja, det er jeg.
-Ja? Tobias så rart på meg og lo!

Vel, tilbake til Gilbert. Jeg ga han korken med "Kontakt ønskes" på og sa:
-Have a cork.
Og så gikk jeg. 

Silje sa at etterpå gikk han av mopeden til Tobias , og så sa Tobias:
-Hvor er ho da?

Hva betyr nå det?

Jeg elsker Gilbert.

 

 

 

Følg hun som lager grande scenarioer i hodet sitt på Facebook!

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona Korsell Bønke

Mona Korsell Bønke

40, Oslo

Cara Commentarius betyr noe så enkelt som Kjære Dagbok. På Latin. Jada. Neidaså. Dette kommer til å bli sånn passe deilig pinlig! I nåtiden er jeg en 39 år gammel mamma til verdens beste "Frøken Darius" og samboer til dansken, som er bonusfar til 6-åringen. En moderne familie med andre ord. Ikke noe spesielt med det, vi er sånn passe jugete og rosa på Facebook, ispedd en god dose selvironi og "stygge sannheter" som så mange andre. Men det er ikke det vi skal snakke om her! La meg ta deg med tilbake til den gang jeg var en guttegæærn tenåring med hormoner som kunne fått en hardbarka sjømann til å gå planken. Hold på hatten og stålsett deg for de kommende grimaser som fjeset ditt ufrivillig vil utsette deg for, dette er rått og usensurert. Velkommen inn i hodet til en veldig forelska tolvåring. En EKSTREMT forelska tenåring. Som til tider dykker ned i de mørkeste avkrokene av sinnet og føler som om alle nervetrådene lå utenpå. Som nok aldri trodde hun skulle dele disse tankene med noen. Så feil kan man ta! Klem fra Mona

Følg meg! Follow My VisioListMy VisioList

Kategorier

Arkiv

hits