hits

Det evige jaget etter gutta!

 

Skjønhaug 
21. november 1992


Kjære Håvard...

I dag var jeg, Else og Ane Marie i Spydeberg på lederskurs. Det var faktisk ganske gøy.
Da vi kom hjem gikk vi en tur opp i hallen, men der var det ikke no` håndball, så vi gikk nedover igjen, og vi sto litt ved Tema 800 for å vente på mora til Else. Da kom Haavar L og Malene og Linda nedover, for dem skulle til Haavar. Jeg gikk hjem, og Else mot klubben.

Ved 8.30 ooops, mener 20.30-tida gikk jeg bort til Nora, så møtte Bente oss ved Gunders, så møtte vi Celine, også gikk vi fire en tur i Åssiden. Der møtte vi først Stein S & co, og etterpå møtte vi Tobias J og Linus. Da hadde Nora, Bente og jeg møtt Gilbert og en hel moped-gjeng først, og når jeg spurte om dem skulle til Haavar, svarte Linus ja og Tobias sa at Gilbert ikke var hjemme. Han trodde sikkert at jeg spurte etter Gil.
Så dro dem nedover til Skjønhaug, og vi kom "diltenes" etter. Men da vi kom ned på Skjønhaug møtte vi Raymond, Leif Pelle L og Nils i bil, og jeg spurte hvem som var hos Haavar, og da sa dem at det ikke var noen der. Det er så typisk når jeg får lov til å være lenge ute, så går alle tidlig inn, eller det er ikke noe å finne på. 



Unna vei, her kommer "jeg"....

 



Jeg elsker Gilbert, og jeg er glad i Tobias.

Klem, Mona!


 

Én kommentar

Pebble

12.03.2018 kl.13:53

Høres gøy ut å vandre rundt omkring og møte mennesker man kjenner overalt. Merker at jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme! Vanskelig å gå utenfor døren uten å ha en god grunn.

Denne bloggen var en god idé! Spennende å høre om hvordan livet var for noen tidlig på 90-tallet.

Skriv en ny kommentar

Mona Korsell Bønke

Mona Korsell Bønke

41, Oslo

Cara Commentarius betyr noe så enkelt som Kjære Dagbok. På Latin. Jada. Neidaså. Dette kommer til å bli sånn passe deilig pinlig! I nåtiden er jeg en 39 år gammel mamma til verdens beste "Frøken Darius" og samboer til dansken, som er bonusfar til 6-åringen. En moderne familie med andre ord. Ikke noe spesielt med det, vi er sånn passe jugete og rosa på Facebook, ispedd en god dose selvironi og "stygge sannheter" som så mange andre. Men det er ikke det vi skal snakke om her! La meg ta deg med tilbake til den gang jeg var en guttegæærn tenåring med hormoner som kunne fått en hardbarka sjømann til å gå planken. Hold på hatten og stålsett deg for de kommende grimaser som fjeset ditt ufrivillig vil utsette deg for, dette er rått og usensurert. Velkommen inn i hodet til en veldig forelska tolvåring. En EKSTREMT forelska tenåring. Som til tider dykker ned i de mørkeste avkrokene av sinnet og føler som om alle nervetrådene lå utenpå. Som nok aldri trodde hun skulle dele disse tankene med noen. Så feil kan man ta! Klem fra Mona

Følg meg! Follow My VisioListMy VisioList

Kategorier

Arkiv