Det stinker av håp…

 

 

Skjønhaug
2. mars 1992

 

Kjære Håvard…

I dag <—– (som vanlig!) hilste du endelig på meg! Det så nesten ut som du ville si no`mer, men at du ikke turte. Men et hei var nok for meg! I dag når jeg gikk gjennom gangen var det visst en del folk som ropte etter meg. Hvorfor aner jeg virkelig ikke. Skulle ønske det var fordi du er interessert i meg. Men… det kan jeg garantert bare glemme!

Ha`kke gjort no`uvanlig i dag. Jo… Marta Iris kom til meg da!
Var sammen Silje fra 20.00 – 22.30. Ca. i alle fall.

Du var ikke på Skjønhaug i dag heller! Neivel da!

Jeg elsker deg!

Klem, Mona B.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg